Siljubergvollens Cantona

Canto (1995 - 2000)

Vi skulle ikke ha noen hannhund vi.....
Men så ble Siljubergvollens Canto født. Det vil si, det var på hengende håret - det var bare en valp i kullet, en stor valp, som satt fast i seteleie. Det ble veterinærtur midt på natta, en febersyk veterinær tok ikke sjansen på keisersnitt og vi bestemte å satse på oxytocin og tang - valpen hadde sittet fast i fire timer og var trolig død. Tanga fikk tak i bakfoten, valpen kom ut - og stakk av under en hylle med morkaka på slep...
Livskraft til tusen, frisk og fin. Litt klemte tær på bakbenet, fikk en seneskade i en tå og manglet en testikkel, men vokste ellers opp til en stor flott hannhund. Valpekassa ble lagt bort, og senga inntatt... og noe salg ble liksom aldri aktuelt. Fars gutt, oppkalt etter en ikke ukjent fotballspiller.... og en racer med ball! Driblet, sparket og hentet som ingen annen vi har sett. Da eldstegutten ble født, fikk vi flott barnevakt. Stilte frivillig opp som gåstol, og minsten lugget godt tak i pelsen, trakk seg opp på beina og hang på slep - ikke rart han gikk tidlig.... 
En gang på utstilling - dommeren sa "beste valpen her i dag..." men karrieren ble kort pga testikkelen som ikke ville ned. Litt Lp ble det, men med to småbarn etterhvert ble det mest turer og hjemmekos. 
Fem år gammel fikk Canto lymfosarkom. Fikk cellegift og holdt seg frisk et halvt år, men da tilbakefallet kom fikk han slippe.