Kilder

Det meste av denne artikkelen er hentet fra bloggen "hundeliv i nord, wordpress.com" som jeg synes gir et meget godt og lettfattelig bilde av denne sykdommen.

http://hundelivinord.wordpress.com/myasthenia-gravis/

Årsak

Myasthenia Gravis er en kronisk, autoimmun sykdom.

Acetylcholine er navnet på et stoff som formidler nervesignaler ut til såkalt viljestyrt muskulatur. Ved Myasthenia Gravis danner immunforsvaret antistoffer mot denne “budbringeren”. Dette medfører muskelsvakhet hos individet som har sykdommen. Sykdommen kan enten være medfødt eller ervervet. Valper som blir født med MG, vil ikke vokse opp. Det følgende vil derfor omhandle hunder med den ervervede varianten av sykdommen.

Noen ganger oppstår sykdommen etter en infeksjon, andre ganger finner man ingen årsak. Det er ikke antatt at sykdommen er arvelig, og den finnes hos alle raser og i alle aldre.

Symptomer

Symptomer:

Myasthenia Gravis kan komme til uttrykk på ulike måter. Oftest gir sykdommen mer diffuse nevrologiske symptomer som gjør det vanskelig for veterinær å stille en korrekt diagnose. Ikke sjelden kan dyrlegen foreslå borrelia som følge av flåttbitt og andre sykdommer som gir lignende diffuse plager.

Man kan grovt sett dele Myasthenia Gravis inn i tre,- etter hvilke symptomer den gir hunden. Den ene varianten viser seg ved megaøsofagus (les mer om dette senere i teksten), den andre kommer til uttrykk som muskelsvakhet, mens den siste innebærer både megaøsofagus og muskelsvakhet.

MEGAØSOFAGUS/MEGAOESOPHAGUS

Tilstanden megaøsofagus er sterkt assosiert med MG, men kan også forekomme ved andre sykdommer. Megaøsofagus er et utvidet spiserør som følge av at musklulaturen i spiserøret ikke fungerer som den skal. Maten blir derfor ikke presset videre i fordøyelsessystemet, men kommer gjerne ufordøyd opp igjen. (Ved slik oppgulp av ufordøyd mat, vil ikke hunden ha de karakteristiske brekningene de vanligvis har i forkant av vanlig oppkast. Det er fare for spontan lungebetennelse som følge av innhalering/ feilsynkning av maten). Megaøsofagus med komplikasjoner er den tilstanden som oftest fører til død blant hunder med MG. Det finnes metoder og medisiner som kan hjelpe hunden gjennom en akutt periode med megaøsofagus, men det er slett ikke alltid de har ønsket effekt.

MUSKELSVAKHET:

Muskelsvakhet som følge av MG arter seg forskjellig fra individ til individ. I litteraturen om sykdommen nevnes spesielt hunder som er rammet i ansiktsmuskulatur (med øyelokk), og de som er rammet i store muskelgrupper som for- og bakbein. Hos hunder som er rammet i store muskelgrupper, vil symptomene oftest være en oppstyltet gange, gjerne i kombinasjon med en litt buet rygg. Hunden vil dessuten bli påfallende fort sliten, og ha behov for å sette eller legge seg etter kun kort tids aktivitet. En stund med hvile kan være nok til at den har hentet seg inn, og den kan være aktiv en kort periode før den igjen må hvile. Andre symptomer kan være halting og vekttap.

Det er verdt å merke seg at en rekke autoimmune sykdommer har en tendens til å “hekte seg på” hverandre. Der en finner MG kan en derfor også finne symptomer på andre autoimmune sykdommer. Dette forenkler jo ikke diagnostiseringen.

Diagnostisering og behandling

Myasthenia Gravis regnes for å være en sjelden sykdom. Jeg tror imidlertid den i tillegg til å være sjelden, også er underdiagnostisert. De fleste dyrleger vil teste hunder med megaøsofagus for MG. Jeg mener at det også er grunn til å teste hunden for sykdommen dersom den har diffuse nevrologiske symptomer som man ikke finner annen forklaring på.

Myasthenia Gravis påvises ved en spesifikk blodprøve der mengden antistoffer (acetylcholinehemmere)måles. En annen test kan foretas ved injeksjon av et spesielt stoff, tensilon, men jeg har inntrykk av at metoden er lite brukt i Norge.

Mestinon er et medikament som er laget spesifikt for behandling av MG. I tillegg til Mestinon, gis gjerne immundempende behandling med kortison (Prednisolon). I utlandet er det dessuten vanlig å bruke Imurel (azathioprin som virkestoff), eventuelt i kombinasjon med Prednisolon, som immundempende preparat. Medisinene er ikke spesielt dyre.

Prognose

Myasthenia Gravis er regnet som en kronisk sykdom. Nyere amerikansk forskning viser imidlertid at ca. 90 % av hunder som er angrepet,vil oppleve en spontan remisjon iløpet av 6-18 måneder etter at diagnose ble stilt. Når sykdommen går i remisjon, danner ikke immunforsvaret lenger antistoffer. Hunden vil derfor framstå som frisk, men tilbakefall kan ikke utelukkes. Som tidligere nevnt, er prognosen dårligst for dem med megaøsofagus, men også her oppleves oftest en bedring etter medisinering. Noen forskere mener at den prosentandelen som ikke opplever at sykdommen går i remisjon , ofte har en annen underliggende (svulst?-)sykdom.