Hvorfor skal du lese dette?

Nyrene er et utsatt organ hos hund. Hvis man undersøker eldre hunder, finner man at nesten alle har nedsatt nyrefunksjon. En rekke miljøfaktorer kan også gi nyreskader hos yngre hunder. Det finnes også enkelte arvelige nyresykdommer hos hund.

Jeg har ved flere tilfeller opplevd at unge hunder har hatt forhøyede kreatin-verdier (som kan være tegn på dårlig nyrefunksjon) etter infeksjoner, forgiftninger etc. Dette har som regel vært forbigående. Hos eldre hunder er en lett nyresvikt relativt "normalt" men likevel noe man bør prøve å forebygge.
Jeg har prøvd å sette meg grundig inn i nyreproblematikk på hund generelt. Har funnet mye info som jeg synes det er viktig å bringe videre!

Mye av informasjonen kommer fra engelske nettsider. Her er en link til den mest informative siden jeg har funnet:http://vetprof.com/clientinfo/KidneyDiseaseInDogs/

Miljøfaktorer som kan gi nyresvikt

En rekke giftstoffer er direkte skadelige for hunders nyrer. Mest vanlig er:
*Frostvæske/spylevæske (hunder slikker det gjerne i seg, smaker søtt.)
*Sopp (muggen mat, frittvoksende sopp, muggsopp i hus)
*Rosiner og druer (kan inneholde muggift som hundenyrer ikke tåler)
*Tungmetaller
*Fosfor i store mengder (Obs på kuvom - har høyt fosforinnhold)
*Rottegift (kan gi langdtid nyre- og/eller hjerteskade)

Infeksjoner i kroppen kan også gi nyreproblemer. Vanligst her er kanskje:
*Flåttbitt (bakteriesmitte) Flått finnes nå stort sett overalt på Østlandet.
*Vanlige bakterier (streptokokker, stafylokokker)
*Enkelte virus og soppinfeksjoner

Arvelige årsaker til nyreproblemer.

De fleste nyreproblemer er generelle og forekommer uansett rase, men noen raser er utsatt for spesielle nyreproblemer og her er det sannsynligvis snakk om arvelige disposisjoner. Generelt er det ikke mye nyreproblem på schäferhund (se artikkel link i øverste avsnitt) men jeg har funnet to arvelige nyresykdommer som forekommer hos schäferhund:

Arvelig nyre/hudkreft:
Var et større problem i Norge tidligere, er nå så godt som utryddet. Det har vært gjort et godt arbeid for å fjerne bærere fra avl. Sykdommen viser seg ved svulster i huden og i nyrene, men aldri før hundene passerer 5 års alder. De kan leve et nokså langt liv om ikke svulstene ødelegger all nyrefunksjon (liten spredning til andre organer) men man ser sjelden slike hunder i dag.

Juvenil Renal Disease (JRD) forekommer hos mange raser. Uvanlig hos vår rase, men har vært funnet på schäfer i England. Sykdommen er sannsynligvis recessivt arvelig, det vil si at syke valper (ofte bare noen få)kan dukke opp i kull etter friske (men bærende) foreldre. Valper med denne sykdommen blir små og tynne, slappe og vokser dårlig. De fleste dør før 6 mndrs alder, og nyrene er da aldri blitt ordentlig utviklet.
Det kan være at det forekommer mildere varianter av denne sykdommen, som ikke opptrer så tidlig og ikke er like alvorlig, det finnes ulike grader hos enkelte andre raser men jeg har ennå ikke funnet noe om det hos schäfer.

Finnes også en progressiv nyre atrofi, hvor nyrevevet ødelegges raskere enn normalt. Forekommer mer i noen raser enn andre, men har ikke påvist direkte arvelige faktorer (kanskje en viss disposisjon sammen med miljø?)

Det har også vært sett flere tilfeller av nyresykdom hos enkelte oppdrettere, hvor dette likevel ikke har vist seg å være arvelig, men skyldes  forgiftning - akutt eller kronisk.

Symptomer på nyreproblemer

Hunden vil som regel drikke og tisse veldig mye. Urinen er tynn og klar.
Matlysten kan være nedsatt.
Hunden kan være kvalm, oppkast er ikke uvanlig.
Det kan lukte vondt av ånden (stram lukt)
Hunden vil være slapp, og vil sove mye.

Behandling

Hunden må få drikke mye friskt vann.
Foret må inneholde protein av høy kvalitet, og lite fosfor. Det finnes flere slike fôr på markedet. (Hill's, Specific...)
Blodprosenten kan bli lav, man kan få medisiner for dette.
Det finnes også en rekke medikamenter og naturpreparater som kan bedre nyrefunksjon og kroppens evne til å kvitte seg med avfallsstoffer, men disse vet jeg ikke nok om til å anbefale noen spesielle.
I ekstreme (oftest akutte) tilfeller kan det gis dialyse.
Nyretransplantasjon har vært gjort på hund, men fungerer dårlig hvis ikke donor og mottaker har samme vevstype (helst bør de være nært i slekt)

Nyrefunksjonen kan være midlertidig nedsatt (infeksjon, dårlig sirkulasjon, dehydrering) eller permanent (aldersforandring, toksisk skade, arv etc) og behandlingen vil naturligvis avhenge av dette. En hund kan leve greit med kun 20% av nyrefunksjonen i behold.