Om lederskap, klikkere og kjøttboller....

Mitt lille bidrag i lederskapsdebatten:

Josefine tenker ikke på lederskap. Men hun elsker å bli klødd på magen!

Om hunder: Lederskap, klikkere og kjøttboller….

Da jeg kjøpte min første schäferhund i 1984, hadde jeg lest boka ”Du er sjefen” av Geir Nordenstam og visste helt klart hvordan jeg skulle oppdra valpen min slik at jeg ble en god leder og hunden en lydig hund. Og det funket. Hunden ble ganske lydig. Litt stresset også. Men ble jeg en god leder? Jeg trodde det da, men så fortsatte jeg å lære om hunder, læring, psykologi, etologi, pedagogikk, genetikk…. Og ble nok litt klokere et sted på veien.

Gammel lederskapsteori er velkjent for de fleste. Kort sagt går den ut på at hunden må se på deg som sjef, ellers vil den ikke bli lydig. Og for å være sjef, må du være bestemt, konsekvent, tydelig og klar. Noen hevder at du må være sterk, bruke høy/dyp stemme og korrigerer hunden når den gjør gale ting. Andre hevder at det er viktig at du spiser før hunden, går først ut døra, kontrollerer liggeplasser og bestemmer når hunden skal leke.

Mye av teorien om at hunder trenger en sjef har kommet fra forskning på ulv. Der fant man ut at alfaulven/alfaparet var de(n) som ledet flokken, og at de andre adlød og var underlegne. Denne teorien har vist seg å ha to vesentlige mangler:

1)      Den første forskningen foregikk på innfangede/stressede ulver – det viser seg at i naturen er rollene i flokken mye mer fordelt, og ulvene har forskjellige roller – en kontrollerer kanskje reviret, en annen leder an på jakt. Hele alfateorien er dermed kraftig nedtonet i nyere forskning, og alfaparet er nå definert som de som har foreldrerollen.

2)      Ulver er ikke hunder. Hunden har utviklet seg til å bli mer fokusert på mennesker helt fra fødselen av. Den leser våre ansiktsuttrykk, skjønner kroppsspråk som peking osv, og viser en helt annen tilknytning til mennesker enn det ulver klarer i tilsvarende situasjoner. Faktisk minner hundens atferd overfor oss aller mest om en barn-forelder relasjon, hvor vi er hundens lærer, rollemodell og trygge tilknytningspunkt i hverdagen.

Trenger vi så å drive med lederskapstrening for å få en grei, veltilpasset og lydig hund?
Nei. Det vi trenger er å vite er hva slags behov og artstypiske atferder hunder har, og hvordan læring  faktisk foregår.  

Når hunden din trekker i båndet på tur, gjør den ikke det fordi den prøver å være sjefen din. Den gjør det fordi den er en hund som er interessert i å snuse, har behov for å bevege seg i mer enn trasketempo, har lært at den kommer fortere fram ved å trekke, eller er stresset av mange inntrykk på tur, eller mest sannsynlig – den har ikke lært godt nok at tur skal foregå med slakt bånd.

Når hunden din bjeffer på en annen hund, er det ikke fordi den vil være sjefen over den andre hunden. Den bjeffer kanskje fordi den er veldig ivrig, blir frustrert fordi den ikke kommer bort for å hilse, eller kanskje den er usikker på den andre og bjeffer for at den andre skal holde seg borte. Kanskje bjeffer hunden fordi den ikke har lært hvordan men best går fint forbi andre, eller fordi tidligere erfaringer i møte med andre har ført til stress som den ikke klarer å kontrollere.

Hvis hunden din stjeler fra bordet, jager katten, piper når en er alene, eller ikke kommer på innkalling – så gjør du deg og hunden en stor tjeneste ved å rett og slett fokusere på hvordan du best takler det ut fra hundens egenart/behov og god reinnlæring. Verre er det ikke. Du trenger heldigvis ikke tenke på lederskap, sjefsroller eller alfateorier. Du trenger å vite at læring foregår hele tiden, at hunder som oss kobler sammen ting som skjer rett etter hverandre og slik sett lærer å reagere på signaler som kommer forut for hendelser (som dørklokka…) og du trenger å vite at hunder så vel som mennesker velger å gjøre det som tidligere har vist seg å lønne seg, framfor det som ikke fører til noe, eller det som ga dårligere resultat.  Om du også har innsett at forventningen om noe hyggelig øker interessen, og at forventning om noe mindre hyggelig demper lærelyst og fokus, så blir det heldigvis ganske enkelt å ha hund.

Det er blitt en del schäferhunder siden jeg kjøpte min første. For tiden har jeg to, og driver også oppdrett. Boka ”Du er sjefen” står godt i hylla som en kuriositet. Jeg har lest hundrevis (ja!) av bøker om hund, læring, atferd med mer etter den. Noen  er utdatert, mange er nye og spennende.
Jeg har konkurrert med noen av mine hunder i lydighet, og vunnet en god del stevner. Har brukshundkåret, mentaltestet, og stilt ut hundene mine. Uten ”lederskap”……..

Nå har jeg mest familiehunder. Som går løse på tur, som er med overalt uten problemer, som kommer når jeg roper og oppfører seg ganske så hyggelig mot alle de treffer. Kjøttboller og klikker er belønninger som virker helt suverent. Men jeg tenker aldri på lederskap. Bare på å lære hundene god oppførsel, belønne det som er bra, og ta hensyn til deres behov.

Verre er det ikke. Kos deg med hunden din!

Gunn Tove Bekken 2013
Biolog, lærer, hundetrener og oppdretter.

Vil du lese mer?

Manimal har mange gode artikler om hund og atferd.

Her er en (om hvorfor dominansteorier ikke lenger brukes på hund):

http://www.manimal.no/?p=211

Marie Ström 03.05.2013 21:29

Bra skrivit! Jag länkar till denna artikel!
Dogs - by Marie of Sweden - på facebook