Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å
slå,
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt - det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før,
aldri mer oss to.
Som isende kulde inn i meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg - du ligger der så
livløs og stille.
Du kan ikke komme selv om du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa "bare en hund"...